Farsund-bedrift tråkker stien for grønn omstilling i byggebransjen
Bjørndal Vedlikehold gir gammelt håndverk og materialer en ny storhetstid gjennom sin materialbank. Det sparer miljøet for tonnevis av CO2-utslipp hvert år og leder an en bevissthetsendring i hele byggebransjen.
Av Kristina Olsson Rogstadkjærnet
Et westernpreget bygg blant stein, parkeringsplasser og grå industribygg. Et lite stykke prærie på Røssavika industriområde utenfor Vanse. Allerede fra utsiden skiller materialbanken til Bjørndal Vedlikehold seg ut, men også på innsiden skjer det ting som vekker stor interesse.
Fra denne sentralen omsettes det nemlig rundt 300 tonn ombruksvarer hvert år. Det betyr at Bjørndal Vedlikehold årlig sparer klimaet for over 50 tonn CO2-utslipp.
Mye god bruk igjen
Byggenæringen skal kutte enorme utslipp innen 2030. På verdensbasis står næringen for 40 prosent av de totale klimagassutslippene. I Norge rundt 15 prosent. De neste årene vil det stilles strengere klimakrav. Byggevarer skal tas vare på, gjenbrukes og gjenvinnes i nye byggeprosjekter.
Her så Bjørndal Vedlikehold tidlig muligheter. De har samlet på materialer av god kvalitet til ombruk i over 25 år, men konseptet «Materialbank» ble ikke formalisert før i 2017. Da med finansiering fra Innovasjon Norge.
-Det begynte egentlig med at vi opplevde at folk kastet mye som vi syntes fortsatt hadde mye god bruk igjen i seg, sier Joakim Gitlestad. Han er prosjektansvarlig i Bjørndal Vedlikehold og ansvarlig for driften av materialbanken.
-Et eksempel er hustak. Hvert år blir 100.000 tonn teglstein deponert, men 70-75% kan faktisk brukes om igjen, sier Gitlestad.
Stor interesse: 2022 var et rekordår for materialbanken til Bjørndal Vedlikehold med 300 tonn omsatte ombruksvarer.
Bygget på historie
Hele materialbanken er bygget på gjenbruksmateriale. Betongdragere og lecaplankene er fra deler av bussgarasjen som ble revet på Rotteredam (bussgarasjen og verksted til Sørlandsruta).
Utvendig terrassegulv av teak er dekkplanker fra norske forsyningsbåter i Nordsjøen. Det innvendige kubbegulvet er kapp fra forskalingsmaterialer som er blitt brukt på betongprosjekter.
-Ombruk handler om å tenke nytt om det gamle. Det er der løsningene ligger, sier Gitlestad.
Gammeldags toppkvalitet
Mye av innholdet i materialbanken er lagt ut på Bjørndal Vedlikehold sin nettside i form av en nettbutikk-løsning. Her kan man gå inn og se om de har liggende noe som kan ha ny verdi i et annet byggeprosjekt. Alt fra dører, vinduer, gulvbord og møbler er tilgjengelig. Man kan også besøke banken fysisk.
-Vi tar ikke bare vare på materialer, men også på historie og gammelt håndverk. Materialene vi har i banken er gjerne 150 eller 200 år gamle, og alt er fra før 1940. Det er en helt annen type kvalitet, forteller Gitlestad, før han fortsetter:
-I dag kommer materialene ofte fra trær som har vokst for fort. Det betyr at de er mer utsatt for råte og annen slitasje. Moderne hus holder ikke mer enn i 30-50 år før ting må skiftes ut. Vi trenger en systemendring. I dag er arbeidskraft dyrt og materialer billig. Det burde være motsatt, sier Gitlestad.
Et levd liv: Mange av materialene er over 100 år gamle med en kvalitet som fortsatt holder stand.
Deler erfaringer
Likevel forteller Gitlestad at de opplever en endring i bevisstheten til kundene, og at det gjenspeiles i salg hos materialbanken.
-Folk tenker mer på eget forbruk og fotavtrykk enn for bare noen år tilbake. Og de synes det er givende å kjøpe materialer som har levd et liv. Det skaper også en nærhet og respekt for håndverket, sier Gitlestad.
Bjørndal Vedlikehold var en av de første ombrukssentralene i landet, men de er ikke lenger de eneste. Over hele landet popper de opp, og i mars åpnet Europas største bruktutsalg for byggematerialer på Økern i Oslo. Gitlestad mener at det legger grunnlaget for at det kanskje vil være mulig å få til et nasjonalt ombrukssystem.
-Det er spennende med det som skjer i bransjen nå, og vi merker at stadig flere bedrifter er interessert i ombruk. Vi har allerede blitt kontaktet av flere andre firmaer som ønsker å få til det samme. Vi deler gladelig våre erfaringer og tabber slik at de kan lykkes, sier han.
Langsom lønnsomhet
Den store utfordringen for materialbanken er at ombruk per i dag er lønnsomt på en langsom måte. Materialene ligger ofte lagret en god stund før de blir solgt, noe som betyr at inntjeningen tar tid. Dette er noe Bjørndal Vedlikehold ønsket å se nærmere på og i det videre utviklingsarbeidet koblet de derfor på Lister Nyskaping.
-For oss ble det viktig å få med gode lokale krefter, og det var her Lister Nyskaping kom inn i bildet. Det var et naturlig valg, sier Gitlestad.
Oppskalering: Sammen med Lister Nyskaping og Circular Norway kjørte Bjørndal Vedlikehold en workshop for å se nærmere på hvordan de kan oppskalere materialbanken for å øke lønnsomheten. Fra venstre: Alexander Christensen, daglig leder Circular Norway, Liv Birkeland, leder for bærekraftsatsingen til Lister Nyskaping, Joakim Gitlestad, prosjektleder i Bjørndal Vedlikehold og Leif. I. Nordhus, leder for digitale tjenester i Circular Norway.
Bærekraft er praktisk
Lister Nyskaping er Listerregionens næringsselskap. Gjennom omstilling, innovasjon og utvikling hjelper vi bedrifter over hele Listerregionen til å lykkes. Vi sitter også på et stort nettverk med ulike samarbeidspartnere og fagmiljøer.
─ Bærekraft er ekstremt praktisk, noe også Bjørndal Vedlikehold er et godt eksempel på, sier Liv Birkeland, leder for Lister Nyskapings bærekraftssatsing.
─ Egentlig handler det om at de dyktige folka innen sin bransje får bruke sin kunnskap og sine ferdigheter til å gjøre jobben slik de aller helst vil. Dessverre blir begrepet «bærekraft» ofte misbrukt og oppbrukt i politiske og akademiske miljø, slik at mange vegrer seg for å ta tak i tematikken. Det er dumt, for innen dette feltet ligger det masse muligheter for de aller fleste virksomheter. Ikke minst de små, gjerne håndverkerbedrifter, med 2 til 20 ansatte, sier Birkeland.
Tråkker løype
Sammen med Lindesnesregionen næringshage, Lister næringsforening og de to bedriftsklyngene SINPRO og Innakva KLYNGE, utvikler Lister Nyskaping ulike verktøy og metoder for å bistå virksomheter i deres arbeid med bærekraft. Dette er organisert i prosjektet BiLL – Bærekraft i Lindesnes og Lister.
─ Lovverk og rammevilkår setter i økende grad krav til at alle bedrifter må ha et bevisst forhold til bærekraft. Så er forståelsen og ambisjonsnivået forskjellig, fra de som kun gjør det de må til de som gjør bærekraft til et bærende element i sin forretningsidé, sier Birkeland, før hun forsetter:
-Bjørndal Vedlikehold kommer i den siste kategorien. Og selv om det koster å være den som går først og tråkker løype, så er det slike bedrifter vi ser opp til og som tiltrekker seg dyktige, unge fagfolk som vil satse i bransjen. Og på sikt er jeg ikke i tvil om hvem det er som skaper størst verdier, både for egen virksomhet og for samfunnet rundt.
Unikt: Hos materialbanken får du unike byggematerialer som ingen andre har, i tillegg til at du gjør miljøet en stor tjeneste.
Ligger i forkant
Circular Norway er en samarbeidspartner til Lister Nyskaping. De er en pådriver for omstilling av norske bedrifter og kommuner til sirkulærøkonomi gjennom rådgivning og bruk av praktiske verktøy, innovasjon og forretningsutvikling. De samarbeider også med de fremste miljøene på sirkulærøkonomi i Europa.
På bakgrunn av sin ekspertise ble de gjennom Lister Nyskaping koblet på arbeidet med å oppskalere materialbanken.
-Det Bjørndal Vedlikehold holder på med er helt i tråd med hvordan både EU og norske politikere tenker vi skal nå klimamålene. Det vil komme en tsunami av nye lover og regler fra EU som byggebransjen blir nødt til å forholde seg til, men her ligger Bjørndal Vedlikehold allerede i forkant, sier Alexander Christiansen, daglig leder i Circular Norway.
-En drivkraft for det grønne skiftet
I februar i år tok Christiansen turen til Vanse for å gjennomføre en workshop sammen med Bjørndal Vedlikehold og Lister Nyskaping. Formålet var å finne ut hvordan materialbanken kan oppskaleres for å blant annet øke lønnsomheten.
-Bjørndal Vedlikehold sitter på svært høy kompetanse når det kommer til rehabilitering, ombruk og formidling. Nå gjelder det å få med seg resten av verdikjeden, som for eksempel byggeiere, rådgivende ingeniører og arkitekter i regionen, sier Christansen.
De landet på at løsningen ligger i å gjøre materialbanken enda mer tilgjengelig digitalt slik at flere enklere kan finne og bruke materialene som ligger der.
-Dette kan øke verdiskapingen gjennom økonomisk vekst og muligens også gi flere arbeidsplasser. I tillegg vil det videreføre betydningen og posisjonen de allerede har i regionen som en drivkraft for det grønne skiftet, sier Christansen.