De fleste klimatiltak setter søkelys på utslippskutt. Skogeierlagene i Lister og At Skog SA har spikket ut et prosjekt kalt Klimaskog, som handler om fangst av CO2.

Av Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Lister Nyskaping

- En stor, tett granskog lagrer mer karbon enn en lav og glissen lauvskog. Det er fordi den produserer mer biomasse, og stiller derfor med bedre opptaksevne, forklarer Trygve Haugeland, skogeier og leder i Lyngdal skogeierlag.

Sammen med de andre skogeierlagene i Lister sendte han et brev til At Skog SA med forespørsel om et felles prosjekt som går ut på å bytte ut lavverdi lauvskog med norsk, vekstvillig gran.

De fikk et rungende ja, og Trygve Haugeland stilte våren 2019 over 300 mål av skogseiendommen sin til disposisjon for at At Skog skulle kjøre to prøveprosjekt med treslagsskifte. Mesteparten av hogsten har blitt til verdifull oppvarmingsflis, som erstatter bruk av kull i oppvarmingen av København og andre europeiske byer.

Lyngdalen i Agder egner seg godt for prøveprosjektene da den er vestlig grense for naturlig utbredelse av gran i Norge, samt at det finnes lange tradisjoner for eksport av tømmer i distriktet på grunn av gode havneforbindelser.

- Skogen tar både opp CO2 fra atmosfæren, samtidig som den produserer biomasse som kan brukes til alt fra byggematerialer til oppvarmingsflis. Det gir en dobbel miljøgevinst, sier skogeieren.

Industriarbeider. Skogeier og lyngdøl Trygve Haugeland jobber til vanlig i industrien. På fritiden binder han karbon gjennom å plante klimaskog. — **Industriarbeider.** Skogeier og lyngdøl Trygve Haugeland jobber til vanlig i industrien. På fritiden binder han karbon gjennom å plante klimaskog.

Stor samfunnsgevinst

Haugeland overtok skogsdriften på familiegården i Lyngdal i 2010. Han var tidlig klar på at han ønsket å gi den fra seg i like god stand som han hadde arvet den etter sine besteforeldre. De deltok i den store skogplantingen på 1950- og 60-tallet, som ble regnet som en del av gjenreisningen av Norge etter krigen. Det har ført til at vi i dag har tre ganger så mye skog som for 100 år siden.

Da var landet var rimelig nedhogget etter at det på hele 1800-tallet ble hugget store volum av skogene uten oversikt over tilstanden. En omfattende snuoperasjon ble satt i gang, og enorme mengder trær ble plantet over hele landet for å sikre fremtidens skognæring.

Arbeidet har båret frukter, eller tømmer. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det i 2019 ble hogd 860.000 kubikkmeter tømmer i skogene i Agder, noe som gjør oss til et større skogfylke enn Trøndelag (kilde).

Haugeland tror klimaskog-prosjektet vil være en viktig investering i fremtiden for skognæringen.

- Jeg synes det er viktig å forvalte ressursene i skogen på mest mulig fornuftig måte. Å erstatte kratt- og lauvskog med karbonbindende gran gir en stor samfunnsgevinst, i tillegg til en verdistigning på eiendommen, sier han.

Kvalitetsskog i Lister

I enden av tømmerveien på Eikeland står en parkert pick up. Noen meter unna går Kai-Ove Kvinlaug fra At Skog SA og stikker små grantrær i jorda med vante bevegelser. Rundt livet har han et belte med store lommer fulle av de små, stikkende spirene. Det er rart å tenke på at disse en dag om 70 år vil stå som en ruvende og hogstmoden granskog.

Kvinlaug har jobbet med skog i over 40 år, og har nærmest sevje i blodet. Han leies inn av At skog og fungerer som faghjelp innen skogkultur. Han driver også med planteomsetning og rydding av skog. På eiendommen til Haugeland skal Kvinlaug plante 27.000 grantrær.

- I vestre del av Agder er det mye dårlig skog på områder med god bonitet, som er markas evne til å produsere trevirke. Så potensialet for å produsere granskog av god kvalitet i regionen her er enorm, sier Kvinlaug, og setter seg på en stubbe før han fortsetter.

- Men vi må ikke bare foreta treslagsskifte, vi må også produsere mer skog for å binde mer karbon og skape verdi, volumet må økes.

Et liv i skogen. Kai-Ove Kvinlaug har arbeidet i skogen fra han var 17 år. Det han ikke vet om jord, vekstforhold, bonitet og treslag, er ikke verdt å vite. — **Et liv i skogen.** Kai-Ove Kvinlaug har arbeidet i skogen fra han var 17 år. Det han ikke vet om jord, vekstforhold, bonitet og treslag, er ikke verdt å vite.

Unikt i verden

- Klimaskog-prosjektet er unikt, foreløpig er det ingen andre i verden som driver med dette, så her har vi muligheten til å gå foran, sier prosjektleder Terje Birkeland i At Skog.

I Norge utgjør skogen 38 prosent av landarealet, men at det tar lang tid for en skog å gro seg hogstmoden.

Skogeierne tenker i 70 års perspektiv, en motpol til det raske tempoet ellers i samfunnet. Å vandre rundt på hogstflaten i Lyngdal gir en påminnelse om at det en gang var nettopp tømmer og skogbruk som bygde landet, skapte arbeidsplasser og ga en solid inntektskilde i små lokalsamfunn.

Nå skal plantingen av klimaskog i sitt rolige veksttempo være med å løse et hurtigvoksende samfunnsproblem. Jan Fredrik Sundt, skogbrukssjef i Farsund, berømmer initiativet.

- Dette er et utrolig spennende og nyskapende prosjekt som samarbeider med bærekraftsmålene fra EU og FN. Også vår egen regjeringen har sagt at vi må øke karbonbindingene gjennom drift av skog, så her treffer de blink, sier Sundt.

Skryter av At Skog. - De er en fremtidsrettet og inspirerende gjeng som jobber for at norsk skog kan gjøre et innhogg i klimagassutslippene, sier skogseier Trygve Haugeland (til høyre). — **Skryter av At Skog.** - De er en fremtidsrettet og inspirerende gjeng som jobber for at norsk skog kan gjøre et innhogg i klimagassutslippene, sier skogseier Trygve Haugeland (til høyre).

Tar hensyn til naturmangfoldet

I fjor satte regjeringen av åtte millioner til miljøtiltak i skogbruket, for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om skogressursene og samtidig ta nødvendige hensyn til naturmangfold og andre miljøverdier.

- Biomangfoldet i norske skoger er godt beskyttet gjennom lovverk og næringens egne retningslinjer, sier Sundt.

Gran utgjør 20 prosent av skogene i Lister. De områdene som er regulert til treslagsskifte vil utgjøre en økning i granskog på én prosent.

- Dette er områder der det ikke er noen spesielle naturtyper, men gamle, gjengrodde beitemarker. AT skog er i tillegg miljøsertifisert, en strengere sertifiseringsordning enn Norges gjeldene miljølover. Det betyr at de ikke på noen måte vil gjennomfører et treslagsskifte hvis det setter i fare et naturmangfold eller kulturminner, sier Sundt.

Karbonfangst. Treet binder karbon så lenge det er i vekst, og det er i tenårene at det tar til seg mest. Hvis en skog blir gammel og begynner å råtne, slipper den ut karbon igjen. Det er derfor viktig å hugge den på riktig tidspunkt, etter cirka 70 år. — **Karbonfangst.** Treet binder karbon så lenge det er i vekst, og det er i tenårene at det tar til seg mest. Hvis en skog blir gammel og begynner å råtne, slipper den ut karbon igjen. Det er derfor viktig å hugge den på riktig tidspunkt, etter cirka 70 år.

Ønsker lokal skog. John Anker Telhaug, eier av Eikås Sagbruk, opplever at også kundene er mer opptatt av lokale råvarer. Bilde: At Skog. — **Ønsker lokal skog.** John Anker Telhaug, eier av Eikås Sagbruk, opplever at også kundene er mer opptatt av lokale råvarer. Bilde: At Skog.

Lokal verdiskaping

- Over hele landet står trær og råtner på rot. Treslagsskifte skaper verdi og lønnsomhet for skogeierne. Et slikt prosjekt er en voldsom vinn-vinn-situasjon for både skognæringen, klimaet og for lokal verdiskaping, sier John Anker Telhaug, eier av Eikås Sagbruk i Eiken i Hægebostad kommune.

De har i dag et moderne produksjonsanlegg som brukes til foredling av tømmer av furu og gran, og tar imot lokalt råstoff med åpne armer.

- For oss er det en stor gevinst i å få tømmer så lokalt som mulig. Det sparer kostnader for oss og sparer klimaet for unødvendig utslipp knyttet til transport. I tillegg opplever vi at flere kunder er opptatt av å få tømmer og trevirke fra nærområdet, sier Anker Telhaug.

Når tid ikke gir penger

Slik det er nå dekker ikke markedsprisen på flis uttak av krattskog. Den store lønnsomheten ligger fortsatt i andre enden, når skogen skal hugges flere tiår frem i tid. Det gjør at selv om skogeiere ser potensiale i prosjektet, har de fleste ikke økonomisk mulighet eller motivasjon til å sette det i sving.

At Skog SA har blitt målbedrift i Lister Nyskaping, som skal arbeide med å finne finansieringsmuligheter og gode samarbeidspartnere til prosjektet. De skal i tillegg bidra til å styrke bedriftens lokale marked for energiflis.

Innovasjonsselskapet har også hatt et forprosjekt kalt «Grønne muligheter» gående, som hadde som hensikt å samle kunnskap, bygge nettverk og skape konkrete samarbeid og initiativ som kan bidra til vekst i grønne næringer.

Torger Reve, professor på Handelshøyskolen BI og oppvokst på gård på Lista i Farsund kommune, tror svaret på finansiering til skognæringen kan ligge i innovasjon og teknologiske løsninger.

- Næringsaktører og investorer må fatte interesse, og det skjer blant annet gjennom teknologiske nyvinninger og bærekraftige prosjekter. Det burde også etableres næringsklynger og forskningsmiljøer, men nøkkelen er at det må være lønnsomt, sier Reve, før han fortsetter:

- Innovasjon skjer best når en samtidig klarer å utvikle en næringsklynge i tett kontakt med ledende forskningsmiljø og krevende kunder.

Flere skogplantere

I en tid der koronaviruset har festet grepet om verden, gror granskogen rolig videre i sitt eget tempo.

- Skognæringen har overlevd både kriger og kriser tidligere, det påvirker oss i liten grad. Gjennom et omløp vil det alltid være store svingninger og hendelser, bare se på de store samfunnsendringene de siste 70 årene, sier Arne Eiken, produkt- og tjenestesjef i At Skog.

Det som imidlertid er nytt som følge av krisen, er at en hel del permitterte og arbeidsledige søker sesongjobb som skogsplantere, særlig unge. Norge har i dag den høyeste registrerte arbeidsledigheten på 75 år. Tall fra Nav viser at nesten 400.000 nå har registrert seg som arbeidsledige.

Flere av dem ser til skogen, som står like støtt i norske fjellsider og daler. Eiken forteller at de merker stor pågang.

- Flere kontakter oss om jobb. Skogen og naturen kan kanskje gi en slags betryggelse i kriser, den har stått i og kommet seg gjennom mye. Og så representerer den noe rolig og stødig i en verden som kan endre seg over natta, slik mange nå har opplevd, sier han.

At Skog:

Har et geografisk arbeidsområde som dekker Telemark, Agder, Rogaland og Vestland.
Har cirka 9 500 medlemmer.
Omsetter årlig nær 1,5 millioner m³ tømmer.
Har investert en stor del av sin egenkapital i virksomhet knyttet til skogeiersamvirkets arbeidsområder og strategiske valg. Det dreier seg om treforedlingsindustri, sagbruk og bioenergi.

Klimaskog-prosjektet:

Et prosjekt som går ut på å bytte ut lavverdi lauvskog med norsk, vekstvillig gran.
Granskog lagrer mer karbon enn lauvskog fordi den produserer mer biomasse, og stiller derfor med bedre opptaksevne.
Å erstatte kratt- og lauvskog med karbonbindende gran gir en stor miljø- og samfunnsgevinst, i tillegg til en verdistigning på eiendommen til skogeier.
At Skog kjører nå to prøveprosjekt med treslagsskifte fra lauvskog til gran i Lyngdal, sør i Agder.
Mesteparten av hogsten av lauvskog har blitt til verdifull oppvarmingsflis, som erstatter bruk av kull i oppvarmingen av København og andre europeiske byer.