Tidligere var industriavfall et kostbart problem. I dag kan det gi bedrifter nye inntektsmuligheter, og bidra til innovasjon og kompetansebygging.

Av Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Lister Nyskaping.

Koronautbruddet har bydd opp til omstilling, kanskje enda raskere enn de fleste kunne ha sett for seg. At industri og næringsutvikling skal bli grønnere er ikke lenger bare en ambisjon, det har blitt et løfte. Det har gjort at industriell symbiose har blitt noe de fleste industribedrifter i større grad tar stilling til.

«Industriell symbiose er et symbiotisk forhold mellom to eller flere virksomheter, der en virksomhets avfallsprodukt gis bort gratis eller kjøpes av en annen virksomhet som skal bruke det i sin produksjon». Kilde: Wikipedia

I Lister er det mye industri, men også store mengder grønn energi og nærhet til Europa. Hva skal til for å skape mer sirkulær økonomi i regionen? Hva finnes allerede av muligheter? Og hvordan kan det utvikles videre?

Fra krise til nyskaping

Det var nettopp dette over 50 deltakere møttes for å lære mer om og diskutere på den digitale «trekvartveiskonferansen» i Regionplan Lister 2030 i begynnelsen av mai.

Blant dem var politikere, representanter fra Agder fylkeskommune og Lister-kommunene, UiA, NTNU, Eyde-klyngen og næringslivet. Konferansen ble arrangert av fylkeskommunen, i samarbeid med Lister Nyskaping og Listersamarbeidet.

Regionplan Lister 2030 er en plan som skal bidra til å utvikle Lister til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig region.

Industriell symbiose og sirkulærøkonomi ble valgt som fokusområde på konferansen fordi politikerne i regionen mener at det ligger en rekke muligheter her for både å redusere klimagassutslipp og skape nye arbeidsplasser.

- Det er viktig for oss i Agder fylkeskommune å være tilretteleggere for god utvikling i hele fylket. Nå under koronakrisa, er det enda viktigere at offentlig sektor kan bidra til positiv utvikling. Målet må være å bruke krisa til en miljø- og klimavennlig nyskaping, sa Lisbeth Reed, Agder Fylkeskommune.

I studio i Postgården i Lyngdal fra venstre: Christiane Skage, daglig leder i Lister Nyskaping, og Lisbeth Reed og Manuel Birnbrich fra Agder fylkeskommune.

Ser til Danmark

- I en sirkulær produksjon er det viktig med felles infrastruktur, godt samarbeid og politisk vilje. Man må også ha et innblikk i hverandres produksjon, sa Lisbeth Randers, Dansk SymbioseCenter Kalundborg, som holdt det første innlegget på konferansen.

Industriparken Kalundborg Symbiosis i Danmark blir ofte omtalt som verdens eldste og mest avanserte industrielle symbiose, selv om det ikke var en planlagt affære fra starten. Det har rett og slett bare blitt slik gjennom årevis med innovasjon og kreativ ledelse. En annen sentral suksessfaktor var at offentlig sektor hadde en aktiv pådriverrolle og tok initiativ for å få ting til å skje.

Aktørene i industriparken bytter materielt avfall, energi, vann og informasjon. Randers fortalte videre hvordan industriell symbiose kan tiltrekke tilflyttere, utdanningsinstitusjoner og unge med kompetanse til regionen.

- Bedrifter som arbeider med industriell symbiose er en attraktiv arbeidsplass og forskningsarena for studenter fordi innovasjon skjer der, sa Randers.

Mentimeter-avstemning på spørsmålet: «Hva er det første vi må gå i gang med for å videreutvikle industriell symbiose i Lister?»

Kartlegge materialstrømmer

Johan Berg Pettersen, førsteamanuensis program for industriell økologi ved NTNU, pekte på forskning om og kartlegging av materialstrømmer.

- Enkeltindustribedrifter kjenner godt til egne materialstrømmer, men for å komme i gang med industriell symbiose, må industrien ha kunnskap om helheten i disse strømmene og kunne identifisere forskningsbehov, sa Berg Pettersen.

Det var Christophe Pinck, ansvarlig for internasjonale relasjoner i Eyde-klyngen, enig i.

- Det er behov for mye forskning, kartlegging og offentlig støtte. Men som region har man mulighet til å samle seg rundt store prosjekter, sa Pinck.

Han mener det er gode betingelser for å få til industriell symbiose i Agder, men at det må modnes i felleskap.

- Regionen må ta eierskap til dette og få til samspill mellom sektorer, det er da det henger sammen, sa Pinck.

Stine Skagestad, teknisk sjef på Eramet Norway Kvinesdal.

Lokale samarbeid

11. mars 2020 ble EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi lagt frem, som skal sikre et renere og mer konkurransedyktig Europa.

I Norge skal den nasjonale strategien bli lagt frem i løpet av året. Selv om de fleste bedrifter bare har begynt å snuse på dette, er ikke sirkulærøkonomi ukjent i Lister.

Stine Skagestad er teknisk sjef på Eramet Norway Kvinesdal. Hun fortalte i sitt innlegg på konferansen at de leverer elektrisitet til sentralnettet, og at overskuddsvarmen fra produksjonsprosesser går til å varme opp til oppdrettsbedriften Stolt Seafarm Turbot Norway AS, som produserer 250 tonn piggvar i året.

- Vi har levert overskuddsvarme til fiskeoppdrett siden 80-tallet, og vi får stadig henvendelser fra bedrifter som ønsker å lokalisere seg i nærheten for å spille på lag med oss, sier Skagestad.

Biogassanlegg på Lista

Harry Leo Nøttveit fra CH4 Engineering AS holdt også et innlegg på konferansen. Han har i mange år jobbet for utnyttelse av biogass og biobrensel, og for å skape arbeidsplasser basert på det i regionen. Han ser ikke Lister som en geografisk utkant, men som et senter for energi med god beliggenhet mot resten av Europa.

- Fremtidens energibilde er i endring. Innen 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn, det betyr mange endringer i det energisystemet vi har i dag, sa Nøttveit.

Nøttveit jobber aktivt for å realisere et biogassanlegg på Lista. Han mener regionen vil være svært egnet for et slikt anlegg, blant annet på grunn av mye tilgjengelig avfall fra landbruk og mat. Prosjektet er imidlertid helt avhengig av offentlige virkemidler.

- Det står og faller på virkemiddelapparatet, og politisk vilje på et nasjonalt nivå, sa Nøttveit.

Et annet konkret resultat var realiseringen av et fjernvarmeanlegg i Lyngdal i 2014. Anlegget benytter spillvarme fra Allocs produksjon av spon-, emballasje- og materialrester til å varme sykehjem, skoler, svømmehall og rundt 20 næringskunder i handelsparken. Nøttveit har også jobbet tett opp mot Birkeland Bruk med å lage biprodukter som biobriketter og dyrestrø til Felleskjøpet.

Les mer om alt det spennende som skjer på Lista her: Grønt industrieventyr kan bli virkelighet på Lista.

Lærer og forsker Federico Håland Gaeta. Bildet er tatt av Erlend Haddeland i Media Sør, og er fra desember 2019.

Skolesatsing på sirkulær økonomi

Federico Håland Gaeta er lærer på blått naturbruk på Flekkefjord videregående skole. Han fortalte om det etablerte samarbeidet om sirkulær økonomi mellom skole (VG1 Naturbruk og VG2 Akvakultur) og næringslivet. Konkret jobbes det med utnyttelse av biomasse fra fiskeproduksjon til gjødsel og biogass.

- I Lister er det allerede imponerende mye bra som skjer og mye å bygge videre på, både innen næringsliv og videregående opplæring, sier Lisbeth Reed, Agder fylkeskommune.

Her kan du leser mer om den unike skolehverdagen til elevene på blått naturbruk: Fremtidens Havforskere.

Veien videre

Konferansen ble avsluttet med å fastslå at Lister har alle muligheter for å lykkes med industriell symbiose.

Regionen har store industribedrifter med store verdistrømmer, god tilgang på energi og store råvareressurser, og en vokser fort innen marine næringer. Deltakerne mente derfor at industriell symbiose i Lister bør følges opp aktivt etter konferansen.

Det er for eksempel ønskelig med et tettere samarbeid mellom kommune- og fylkespolitikere for å benytte spillvarme lokalt i fylkeskommunal bygg.

Tove Gabrielsen, professor i marinbiologi på Universitetet i Agder.

- Vi vil spesielt ta med oss ideen om å kartlegge materialstrømmer og ressurser i regionen, i samarbeid med forskningsmiljøet på UiA, og på den måten være med å legge grunnlag for bærekraftig grønn og blå industri i Lister, sier Reed.

Professor i marinbiologi Tove Gabrielsen, som jobber på Universitetet i Agder, la til i diskusjonsrunden på konferansen at de ønsker å styrke samarbeidet om industriell symbiose og sirkulærøkonomi med næringslivet i Lister.

Det ble foreslått i diskusjonen på konferansen å la studenter kartlegge ressursstrømmer i regionen.

Gabrielsen er opptatt av å utforske kystsonen i Lister, og har tidligere hatt med seg både bachelor- og mastergradstudenter ut i feltet.

- Innspill som har kommet frem på konferansen må tas videre i planarbeidet, og vil resultere i konkrete forslag til tiltak og prosjekter i handlingsprogrammet til Regionplan Lister 2030. Disse forslagene vil utarbeides i løpet av våren og sommeren, og skal sendes på høring tidlig i september, sier Reed.

Deler av teksten er med tillatelse hentet fra rapporten fra «Trekvartveiskonferansen», skrevet av Manuel Birnbirch, Agder fylkeskommune.