Fremtidens havforskere

Elevene på blått naturbruk ved Flekkefjord videregående skole har allerede i de første månedene av studiet fått praksisplasser hos marine bedrifter til sjøs og på land.

Av Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Lister Nyskaping

Sjøen ligger svart og speilblank foran havnen på Abelnes i Flekkefjord. Innerst på brygga er det satt opp store, hvite brakker. Det er det nye klasserommet til blått naturbruk på Flekkefjord videregående skole, en linje som startet opp i august 2019. Her, helt på bryggekanten, skal 14 elever lære om livet i og rundt vann.

- Jeg søkte fordi linjen virket veldig spennende. Akvakultur er noe jeg alltid har hatt stor interesse for, sier Celine Carter (16).

Hun vokste opp i sjøkanten på Sveiga i Flekkefjord, og fikk sin første båt som seksåring. Klassevenninnen Lise Strøm (16) er opprinnelig fra Trondheim, og har tilbrakt alle sine somre ved sjøen på hytta på Hitra. Hun flyttet alene fra Sandefjord for å begynne på blått naturbruk i august. Første skoledag var hennes første dag i Flekkefjord.

- Valget stod mellom Flekkefjord og Lofoten. Jeg er glad det ble her, det et fint sted og trivelig klasse, sier Lise, som bor på hybel på Uenes i nærheten av skolen.

Rutiner. Celine Carter (til venstre) og Lise Strøm har fått god dreis på de daglige rutinene som blant annet innebærer å sjekke karene med rognkjeks. De drømmer begge om å bli marinbiologer.

Målrettet utdanning

Begge jentene har alltid hatt stor interesse for livet i vann. Å være på sjøen med en fiskestang er, ifølge dem, det beste som finnes. At de nå kan lære mer om det marine og være i båt i skoletiden, passer dem ypperlig.

-Det er viktig å drive med noe som man trives med. Det gjør det mer motiverende, og man kan studere mer målrettet mot det man ønsker å utdanne seg til, sier Lise, mens hun håndterer en håv i et grønt kar med tusenvis av små fisk.

De siste fem torsdagene har jentene vært i praksis hos Norsk Oppdrettsservice AS på Abelnes, nesten vegg i vegg med klasserommet på bryggekanten. Den Flekkefjord-baserte oppdrettsbedriften har vært en suksesshistorie fra sin oppstart i 2010, og økte sin omsetning med 70 prosent fra 2017 til 2018. I 2018 solgte de rognkjeks for 100 millioner kroner. 

Utbredt: I motsetning til leppefisk kan rognkjeks brukes i hele landet siden den godt tåler lave temperaturer. På bildet fra Havforskningsinstituttet kan du se rognkjeksens utbredelsesområde.

Stor produksjon

Arbeidsuniformen består av varme klær, hansker og støvler. Lise og Celine har blitt godt opplært i de daglige rutinene, og kler seg rutinert før de tar steget inn i produksjonshallen.

-Vi lærer utrolig mye av å være i praksis hos en bedrift. Det er noe helt annet enn å sitte på skolebenken og bare høre om det. Her får vi et innblikk i hva som rører seg i den marine næringa, sier Lise.

Arbeidsoppgavene består blant annet av å rense karene, vaske tomme kar, føre fôrtabell, og ta ut et utvalg fisk for helsesjekk. I produksjonshallen svømmer 700.000 rognkjeks, i tillegg til cirka en million i klekkeriet ved siden av. Rognkjeks er en fisk med blålig og klumpete utseende som lever langs hele norskekysten. Den brukes først og fremst som luseplukker i lakseoppdrett.

Fremtidens kompetanse

- Jentene har gjort en kjempeinnsats, og forhåpentligvis kan dette bidra til en god forståelse av hvordan vi som bedrift og den marine næringa fungerer, sier May-Lise Håland, driftstekniker på Norsk Oppdrettsservice.

Både hun og driftsleder Rune Johannessen synes det er bra at elevene får prøve seg, og er opptatt av at de skal få være med på vanlige oppgaver ansatte gjør i sin arbeidshverdag.

- Jeg håper at det vil være gode og stabile jobber for dem i bedrifter i regionen når de er ferdig utdannet slik at de får lyst å ta med seg kompetansen tilbake hit. Det trenger næringa, sier Johannessen.

Bygger arbeidserfaring

Der bekken renner ut i fjorden på Fjellså i Flekkefjord ligger Mowi Nye Agder Smolt sitt settefiskanlegg. Der er Asle Hansen (16) for tiden i praksis. Også han har en stor interesse for havet.

- Jeg har det nok i blodet med en farfar og bror som jobber i fiskeoppdrett, og en far som er fisker, sier Asle.

I 2018 startet Mowi en ny satsing i lokalene på Fjellse, og bygget ny avdeling for smolt, som er en betegnelse for små laksefisk. Den stod klar i september 2019. Ferskvannsjef i Mowi, Reidar Våge, sa til iLaks.no tidligere i år at anlegget skal produsere 240 tonn smolt årlig fordelt på 900.000 vårsmolt og 900.000 høstsmolt.

- Utplassering er med på å bygge arbeidserfaring. Det vi lærer på skolen kan være litt kunstig, mens her får vi ta del i de utfordringene bedriftene faktisk møter i det daglige, sier Asle.

Kontoret. Asle Hansen holder oversikt over settefiskanlegget på Mowi Fjellse. Han synes det beste med blått naturbruk er den korte avstanden mellom teori og praksis.

Åpner dørene

En vanlig dag på jobb for Asle består av å være med på morgenmøte der de går igjennom dagens oppgaver. Deretter er det rundt å sjekke anlegget og ta opp fisk som er død eller skadet i karene. Han holder også øye med nivået av oksygen i vannet, temperatur og fôrfaktorer.

- Vi er heldige som kun har to teoretiske dager i uka på skolen. Resten av tiden er vi ute, enten på tur i sjøkanten eller rundt for å se og lære hos bedrifter, sier Asle.

Naturen som klasserom. Elevene på blått naturbruk er ute så mye som mulig i naturen eller hos bedrifter for å lære. Her fra da klassen var i Kvina-elva for å lære om hvordan villaksen gyter. Les mer om utflukten i Avisen Agder her. Foto: Federico Håland Gaeta.

Lærer Federico Håland Gaeta er fornøyd med at bedriftene har tatt elevene under sine vinger. Ikke bare er elevene utplassert hos bedrifter lokalt, men også ute til havs med fiskebåter helt opp til Lofoten i nord og til England i vest.

- Lister Nyskaping har tydelig kommunisert et behov fra bedriftene om kompetanse, noe som bidro til oppstarten av denne linja. At de også åpner dørene for at elevene skal få lære av dem, bidrar til verdifull erfaring, sier Håland Gaeta.

Kompetansemangel

Innakva er et prosjekt hos Lister Nyskaping som legger til rette for møtepunkter og samarbeidsarenaer for produsenter, leverandører og forsknings- og utviklingsmiljø innen blå næring i Sør-Norge. Noe av det første Liv Birkeland, prosjektleder for Innakva, oppdaget da hun begynte å jobbe tettere på bedriftene var at det er en stor mangel på kompetent og stabil arbeidskraft. Dette var signaler som ble oppfattet av Vest-Agder fylkeskommune.

- Opprettelsen av blått naturbruk ved Flekkefjord VGS handler mye om vilje og evne til å styre utviklinga i den retninga vi som region og fellesskap ønsker. For å få det til, må vi bruke de ressursene vi har, for eksempel utdanningssystemet og samspillet med vårt lokale næringsliv, sier Birkeland.

Tett oppfølging. Hver uke tar Federico Gaeta Håland, lærer på blått naturbruk, turen rundt til elevene sine i praksis.

Prosjektleder i Innakva, Liv Birkeland. Foto: Erlend Haddeland, Media Sør.

Godt samspill

Birkeland er imponert over hvordan skolen, Flekkefjord kommune og bedriftene har løst dette på en måte som setter elevenes læring og kompetansebygging i høysetet.

- Når jeg ser hvordan det satses, så blir jeg enormt imponert og glad. Også fra bedriftenes side jobbes det bra med å tilrettelegge for samspill med skolen, og jeg har inntrykk av at elevene har en positiv opplevelse av studiet, sier prosjektlederen.

Hun håper at blått naturbruk gjennom samarbeid med regionalt næringsliv bidrar til at regionen utdanner arbeidskraft for fremtiden.

- Forhåpentligvis klarer vi å posisjonere oss etter utfordringene vi har i denne landsdelen, sier Birkeland.