Klimavennlig verdiskaping i skogbruket

image.jpeg

Det er tett sammenheng mellom hvordan vi skjøtter skogsareal og opptak/utslipp av klimagasser. Flere skogeiere og entreprenører ser at dette gir nye muligheter for arbeidsplasser og verdiskaping.

CO2-bank og verdiskaper. Et granbestand har evne til å binde mye karbon og også produsere virke med høy verdi. Foto: Arne Eiken, AT-skog 

CO2-bank og verdiskaper. Et granbestand har evne til å binde mye karbon og også produsere virke med høy verdi. Foto: Arne Eiken, AT-skog 

Etter oppfordring fra AT-skog inviterte Lister Nyskaping 24. september 2019 sentrale aktører til møte.

Tema var hvordan vi sammen kan satse på økt verdiskaping basert på skogens potensiale til å ta opp og lagre karbon.

Terje Birkeland orienterte om AT-skog sin satsing på leveranse av sørlandsk skogsflis til København. Det er denne flisa som gjør det mulig for danskene å kutte i sitt forbruk av kull og olje.

Biovarme

Før treslagskifte. Dette arealet har omtrent samme bonitet som granfeltet på bildet over. Etter rydding av krattskog til flisproduksjon, planting og ungskogpleie, kan skogeier i løpet av 5-10 år ha etablert en skog som binder større mengder CO2 og også har større økonomisk verdi. Foto: Arne Eiken, AT-skog 

Før treslagskifte. Dette arealet har omtrent samme bonitet som granfeltet på bildet over. Etter rydding av krattskog til flisproduksjon, planting og ungskogpleie, kan skogeier i løpet av 5-10 år ha etablert en skog som binder større mengder CO2 og også har større økonomisk verdi. Foto: Arne Eiken, AT-skog 

Høsting av flis forutsetter at skogarealet er relativt veinært og at visse dimensjoner er å foretrekke. Det betyr at mange arealer ikke er aktuelle og at hogsten ofte er marginalt lønnsomt.Samtidig gir flis-markedet muligheter på arealer som tidligere ikke er blitt høsta. Og stadig utvikling og forbedring av metodene muliggjør lønnsomme flis-drifter på stadig nye areal.

Klimatiltak + verdiskaping

Den videre samtalen dreide seg om hva kan vi gjøre for at høsting av skogsflis blir mer attraktivt. Og hvordan dette kan kombineres med treslagskifte, for å økt verdi og økt opptak av CO2.Her er det mange muligheter som skognæringa vil jobbe videre med, i samarbeid med myndigheter og andre partnere.

Her er det mange muligheter som skognæringa vil jobbe videre med, i samarbeid med myndigheter og andre partnere.

På møtet deltok folk fra næringa, kommunene, fylkesmannen og Skogselskapet. Fra venstre Jan Fredrik Sundt, Liv Birkeland, Tore Gysland, Arne Eiken, Tor Torkelsen, Edgar Vegge, Espen Hægeland, John-Ivar Bjelland, Terje Birkeland og Christian Espegren. Reidar Tveiten deltok per videolink.

På møtet deltok folk fra næringa, kommunene, fylkesmannen og Skogselskapet. Fra venstre Jan Fredrik Sundt, Liv Birkeland, Tore Gysland, Arne Eiken, Tor Torkelsen, Edgar Vegge, Espen Hægeland, John-Ivar Bjelland, Terje Birkeland og Christian Espegren. Reidar Tveiten deltok per videolink.

Kontakt prosjektlederLiv Birkeland for mer informasjon. M: 930 56 787 

Forrige
Forrige

Frisørstol-idéen ble født i Lyngdal; nå sikter gründeren mot Europa

Neste
Neste

Hestetannlegen fra Lista kurerte sin økonomiske tannpine