Farsunds kystsone under lupen

Registrering av vannkvalitet og studier av organismer i sjøen rundt Farsund gjennom hele året er i liten grad blitt gjort tidligere. Det er det en endring på nå.

Tekst og foto: Erlend Haddeland, Media Sør

Regnet drypper lett i den blågrønne fjorden i Farsund. Tre studenter og en professor har gått om bord i Johan Alfred Abrahamsens 20 fots båt.

– Det er gjort en del undersøkelser i området tidligere, men det er veldig få som har jobbet her over flere sesonger for å se hvordan miljøbetingelsene og organismene endrer seg gjennom året og over flere år.

Det er dette oppdraget Tove Margrethe Gabrielsen, professor i marinbiologi ved Universitetet i Agder (UiA), har med seg i båten. Ved hjelp av instrumenter måler de planktonorganismenes miljøforhold samtidig som de tar prøver og undersøker hva salgs plankton som finnes i Farsunds skjærgård og når de forekommer.Prøvene tar de med seg tilbake til en feltstasjon i Listerveien i Farsund.Lister Nyskaping har de siste årene engasjert seg sterkt i blå vekst i regionen. De har vært pådriveren for å samle marin næring i et formelt nettverk , og samarbeider tett med UiA, NIVA, Havforskningsinstituttet og andre kunnskapsmiljø.

Feltstasjon i Farsund. – Det er et fint samarbeid som er etablert, som vi tror blir nyttig fremover. Man må ha arenaer hvor man kan jobbe sammen, og det er jo litt tanken med å ha en feltstasjon her i Farsund, sier Tove M. Gabrielsen. Fra venstre: Johan Alfred Abrahamsen, Kristoffer Monrad, Eline Gourinel, Tove M. Gabrielsen og Samuel Lee Eikås.

Feltstasjon i Farsund. – Det er et fint samarbeid som er etablert, som vi tror blir nyttig fremover. Man må ha arenaer hvor man kan jobbe sammen, og det er jo litt tanken med å ha en feltstasjon her i Farsund, sier Tove M. Gabrielsen. Fra venstre: Johan Alfred Abrahamsen, Kristoffer Monrad, Eline Gourinel, Tove M. Gabrielsen og Samuel Lee Eikås.

Plankton i Farsund

Med seg i båten denne dagen har professor Gabrielsen tre studenter på bachelor- og masternivå: Eline Gourinel (24), Samuel Lee Eikås (21) og Kristoffer Monrad (25). Eline Gourinel er masterstudent i kystsoneøkologi. Hun skriver masteroppgave omplanteplankton, små encellede alger som danner store oppblomstringer om våren og som er grunnlaget for hele den marine næringskjeden.– Vi måler helt ned til mikrometer. Vi ser på alt fra 200 mikrometer til 50 mikrometer, forklarer hun.Én mikrometer er det samme som 0,001 millimeter.Samuel Lee Eikås og Kristoffer Monrad er bachelorstudenter i biologi, og jobber med bacheloroppgaven sin. – Vi skal se på dyreplankton i indre og ytre deler av Farsunds skjærgård, forteller Lee Eikås.– Vi skal prøve å artsbestemme dyreplankton i området og se hvilke arter som dominerer i overgangen fra vinter til vår. Vi er for eksempel interessert i responsen til ulike grupper av dyreplankton på våroppblomstringen av planteplankton, utdyper Kristoffer Monrad.Det har som nevnt vært få kartlegginger av dette i området.

Feltstasjon i Farsund. – Det er et fint samarbeid som er etablert, som vi tror blir nyttig fremover. Man må ha arenaer hvor man kan jobbe sammen, og det er jo litt tanken med å ha en feltstasjon her i Farsund, sier Tove M. Gabrielsen. Fra venstre: Johan Alfred Abrahamsen, Kristoffer Monrad, Eline Gourinel, Tove M. Gabrielsen og Samuel Lee Eikås.

Feltstasjon i Farsund. – Det er et fint samarbeid som er etablert, som vi tror blir nyttig fremover. Man må ha arenaer hvor man kan jobbe sammen, og det er jo litt tanken med å ha en feltstasjon her i Farsund, sier Tove M. Gabrielsen. Fra venstre: Johan Alfred Abrahamsen, Kristoffer Monrad, Eline Gourinel, Tove M. Gabrielsen og Samuel Lee Eikås.

Hjemme i Farsund

Tove M. Gabrielsen, som begynte som professor ved UiA i fjor høst, har vokst opp i Farsund.

– Jeg har jo vokst opp med sjøen, så jeg har jo alltid vært opptatt av organismer som lever i havet, sier hun.

Sammen med studentene tar hun prøver, måler, ser på temperaturer, saltholdighet, algebiomasse og mye mer. Det er nemlig plenti som gjenstår å oppdage i Farsunds farvann.

En ting er å se litt på systemet her, forteller Gabrielsen, og legger til: – Det er gjort en del undersøkelser, men det er veldig få som har jobbet her over en hel sesong for å se hvordan miljøbetingelsene og organismene endrer seg gjennom året.

Hun er opptatt av å utforske kystsonen i Lister,  – Nå tar vi prøver fra en stasjon som jeg har etablert som en tidsseriestasjon sammen med studenter ved UiA. Så her tar vi prøver jevnlig, i alle fall en gang i måneden, gjennom hele året, forteller Gabrielsen.


 

Jobbmuligheter i blå næring

Havområdene blir ikke akkurat mindre aktuelle med årene. En global studie slår nemlig fast at «svært mange av havets beboere allerede er påvirket av det varmere vannet», skriver forskning.no .– Etter hvert som det forventes at havet skal stige og det vil skje mange endringer, synes jeg det er interessant å studere og arbeide med med kysten, sier Kristoffer Monrad.

– Det kommer til å bli en del forandringer, og det blir spennende å se hvordan det utvikler seg, legger han til.

På lab og i felt. – Det er spennende med det som skjer på laben, hvor vi analyserer prøvene. Fordi jeg går jo rundt og stiller mange spørsmål når vi er ute og observerer naturen. Gjennom studie og analyser på laben forsøker vi å finne svar på noen av disse spørsmålene, sier Eline Gourinel.Når det gjelder jobb etter endt master til sommeren, holder Gourinel mulighetene åpne.

På lab og i felt. – Det er spennende med det som skjer på laben, hvor vi analyserer prøvene. Fordi jeg går jo rundt og stiller mange spørsmål når vi er ute og observerer naturen. Gjennom studie og analyser på laben forsøker vi å finne svar på noen av disse spørsmålene, sier Eline Gourinel.Når det gjelder jobb etter endt master til sommeren, holder Gourinel mulighetene åpne.

Eline Gourinel liker kombinasjonen mellom mikroskopering og å studere de små detaljene innendørs og samtidig få være ute i felt.

– Som biolog finnes det mange muligheter innenfor kommune, stat og i det private næringslivet.

Hun er særlig interessert i EUs vanndirektiv som setter tydelige mål for vannkvalitet og forvaltning av våre vannressurser. Og for å kunne vite noe om miljøtilstanden i våre elver, fjorder og sjøområder, må man altså måle. Noe som Tove M. Gabrielsen og hennes studenter nå er godt i gang med i Farsunds skjærgård.

 

Les mer om Lister Nyskapings arbeid med de blå næringene gjennom prosjektet Innakva.

Oksygen, temperatur og salinitet (saltinnhold). Registrering av oksygen (grå linje), temperatur (grønn linje) og saltinnhold (rød linje) på ulike dyp (vertikal akse) i fjorden ved Listerveien 52. Målingen er utført 12. februar 2019. Ved 7 meter viser målingene et skille, der det ferskere og kaldere overflatevannet skilles fra det saltere og varmere vannet under. Figuren viser også en typisk reduksjon i oksygeninnhold i de dypere lagene, noe som er typisk for terskelfjorder.

Oksygen, temperatur og salinitet (saltinnhold). Registrering av oksygen (grå linje), temperatur (grønn linje) og saltinnhold (rød linje) på ulike dyp (vertikal akse) i fjorden ved Listerveien 52. Målingen er utført 12. februar 2019. Ved 7 meter viser målingene et skille, der det ferskere og kaldere overflatevannet skilles fra det saltere og varmere vannet under. Figuren viser også en typisk reduksjon i oksygeninnhold i de dypere lagene, noe som er typisk for terskelfjorder.

Forrige
Forrige

Ønsker blå konferanse på Sørlandet velkommen som ny tradisjon

Neste
Neste

Klar tale til ledere i Lister: Store krav til kompetanse i årene fremover