Stor vilje til blått løft for Agder

Tunge kunnskapsmiljø i øst har funnet tonen med det sterke marine næringsmiljøet i vest. Sammen vil de ta en tydelig posisjon for økt verdiskaping og sysselsetting basert på landsdelens vassdrag og kystområder. – En gavepakke for å bygge det nye Agder, sier Tine Sundtoft, kommende rådmann i det nye fylket.

Siden januar 2018 har Jan Atle Knutsen, forskningssjef ved Havforskningsinstituttet (HI) i Flødevigen, ledet en gruppe som har utviklet skissen «Blått kompetansesenter sør». Denne ble presentert for sentrale politikere og nøkkelpersoner fra forvaltning, forskning og næringsliv på et møte hos havforskningen den 24. september.– Vi ser nå mulighet for en felles satsing der næringsliv og forskning jobber tetter sammen, sier Liv Birkeland, prosjektleder i Lister Nyskaping og deltaker i arbeidsgruppen.

– Målet er økt verdiskaping og sysselsetting gjennom å bruke våre rike naturressurser på en bærekraftig måte. Da må forskernes kunnskap tas i bruk. Og næringslivets kompetanse og evne til å bygge vekstkraftige virksomheter.

Tre pillarer

Arbeidsgruppe

Jan Atle Knutsen (leder), Havforskningsinstituttet FlødevigenTrond Rafoss, Innakva bedriftsklyngeKåre Andersen, Blå vekst-nettverket (kystkommuner på Agder)Thomas Christian Kiland-Langeland, Fylkesmannen i Aust- og Vest-AgderLiv Birkeland, Lister Nyskaping AS

Visjonen som foreslås for initiativet er «Sørlandet – fremst på bærekraftig blå vekst». Denne visjonen skal nås gjennom å realisere mål på særlig tre felt:

• Forskning: Ledende i Norge på bærekraftig forvaltning av kystområdene

• Næringsliv: Økt verdiskaping og sysselsetting i blå sektor

• Forvaltning: Fremst på kunnskap, undervisning og forskning i kystsonen.

Dette er nærmere beskrevet i den kortfatta skissa som Jan Atle Knutsen presenterte på møtet.(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Større ambisjoner, takk!

Professor og styreleder ved Centre for Coastal Research, Nils Christian Stenseth støtter initiativet, men påpekte mulig sørlandsk beskjedenhet med hensyn til målsetningen om at forskningsaktivitetene skal være ledende i Norge.

– HI i Flødevigen er verdensledende innen sitt felt og regionen har et sterkt forskningsmiljø. Her må forventningene skrus opp fra å være nasjonalt ledende til å være internasjonalt ledene.

Forslaget om en felles blå satsing på Agder fikk bred tilslutning fra både politikere og myndigheter i regionen. Fylkesordfører Terje Damman fra Vest-Agder viste til regionens plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN-planen) og behovet for formell politisk tilslutning og en mer aktiv rolle fra fylkeskommunen i vest.Dammans motstykke i Aust-Agder, fylkesordfører Gro Bråten har allerede bidratt til økonomisk støtte til initiativet. Hun fremmet forslag om at gruppen som har arbeidet med skissen fikk mandat til å utvikle denne videre. Dette forslaget fikk stor tilslutning.

Havforskningsinstituttets leder Sissel Rogne er en pådriver for ideen om et blått kompetansesenter i sør.
Foto: Havforskningsinstituttet

Bra for bedriftene

Det var Havforskningsinstituttets leder Sissel Rogne som både innledet og avrundet møtet, som hun selv kalte for en generalforsamling for dette nye initiativet på Agder. Hun var positiv til at arbeidsgruppa nå fortsetter med et mandat om å jobbe fram forslag til organisering, finansiering og en faglig plan. Rogne hadde imidlertid en bekymring:

– Blått kompetansesenter sør skal betjene næringen. Vi må sikre at dette perspektivet får den nødvendige oppmerksomheten!

Lederen for havforskinga var også opptatt av at rekrutteringa til de blå næringene starter allerede i barnehagen. Derfor er det viktig at senteret evner å formidle kunnskap bredt ut i samfunnet.

– Jeg ser så mange muligheter for å drive business innen den blå sektoren, sa en entusiastisk UiA-rektor Frank Reichert.

– I framtida vil vi ikke ha råd til rense oss ut av problemene, men vi må produsere oss ut av problemene, framholdt Trond Rafoss. Her Daniel Danielsen med resultat fra testdyrking av sukkertare ved en av Marine Harvest sine lokaliteter i Flekkefjord.Foto: Trond Rafoss

Han understreket at dette initiativet er en stor mulighet for universitetet og relevant for flere studier og fagområder. Her nevnte han spesielt Senter for entreprenørskap og Mechatronic Innovation Lab som viktige ressurser.

Et næringsliv med bærekraft som forutsetning

Forsker og bedriftsleder Trond Rafoss er også opptatt av kunnskap om naturgrunnlag og status for den blå sektoren på Sørlandet per i dag. Han hadde dagens hovedinnlegg, som ga et overblikk over ressurser og muligheter for verdiskaping. Stikkord er:

• Høsting av lavtrofiske arter

• Produksjon med arter som henter næring direkte fra vannmassene

• Levende lagring

• Bedre markedstilpasning

• Landbaserte produksjoner

• Produksjoner i ferskvann

Ta kontakt med Liv Birkeland (M: 930 56 787), prosjektleder for Innakva i Lister Nyskaping, dersom du vil vite mer om prosessen for å realisere Blått kompetansesenter sør. Foto: Erlend Haddeland, Media Sør

Han viste også til den enorme veksten som globalt finnes i produksjon av akvatiske planter og at den norske oppdrettslaksen i en slik sammenheng utgjør en liten andel.

Global marin fangst og oppdrett. (Trykk på illustrasjonen for å få den større.) Fremstillingen er fra rapporten "Food from the oceans", laget av EUs vitenskapskomite SAPEA.Oppdrett av fisk og skalldyr er avhengig av fôr basert på fiskemel, fiskeolje samt produksjon fra landareal (slik som soya og mais). Skalldyr og marine planter henter derimot næringen de trenger direkte fra vannmassen. Disse produksjonene utgjør idag mer enn 50 % av den globale produksjonen. Trond Rafoss minnet om at det slett ikke er hav- og sjømatnasjonen Norge som leder an i denne framtidsretta utviklinga.

– Alle er enige i at vi må produsere mer mat fra havet. Da er det et paradoks at veksten i norsk lakseoppdrett de siste årene ikke har kommet fra havet, men fra landjorda. Det er nemlig produksjonen av soya som har muliggjort den økte fôrtilgangen som denne veksten har krevd.

Rafoss understreket videre at mange løsninger til våre store globale utfordringer som klimaendringer og matvaretilgang nettopp finnes i havet. Og ikke minst i koblingen mellom produksjoner i havet og produksjoner på land.

Trond Rafoss er en av initiativtakerne til et tettere samarbeid mellom næringsaktører i den blå sektoren. Dette har resultert i etableringen av Innakva bedriftsklynge, en aktør som kommer til å bli avgjørende for å målbære næringas interesse inn i Blått kompetansesenter sør.Les mer mer om Lister Nyskapings arbeid for den blå næringa gjennom prosjektet Innakva.

Over 40 personer fra forvaltning, forskning, politikk og næringsliv deltok på møte der skisse for Blått kompetansesenter sør ble presentert 24. september 2018. Foto: Havforskningsinstituttet/Tor Birkeland