I slutten av oktober møttes forskere, representanter fra blå næring, lokale bønder, politikere og elever fra videregående skole til workshop for å utveksle kunnskap og diskutere muligheter rundt bruk av tare.

Av Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Lister Nyskaping 

– Tare har alltid vært en viktig ressurs, og ble brukt flittig her på Lista i gamle dager både som brensel, nødfôr og gjødsel. Med dagens teknologi er det enda større muligheter, sa Odd Harald Reve fra Kviljo samdrift.

Omkring femti deltakere med stor faglig bredde var samlet på workshop i Vanse herredshus i regi av Lister Nyskaping sitt Innakva-prosjekt og prosjektet «Etablering av nettverk for algedyrking i Agder». Hensikten var å se nærmere på hvordan tare i større grad kan bli en ressurs for regionen.

 

Bildet helt øverst: høsting av testanlegg ved Hidra. Foto: Arctic Seaweed.

Les også: Fremtid i tang og tare. Artikkel fra workshopen hos avisen Lister 24.

 

Banebrytende

I salen satt representanter fra Norsk oppdrettsteknikk, Baring, Norway Seaweed, Nofima, Norsk landbruksrådgivning, Innovasjon Norge, Bioform, Felleskjøpet, Universitetet i Agder, Artic Seaweed, Seaweed Production, lokale politikere og fylkesmannen i Agder. Med var også 23 elever fra vgs-linjene blått naturbruk Flekkefjord, grønt naturbruk Søgne og grønt naturbruk Lyngdal.

– Naturbruk er både blått og grønt, og det er viktig å se det i en sammenheng. Det er utrolig verdifullt for elevene å delta på en banebrytende workshop som dette. Det er jo de som skal skape arbeidsplassene i denne næringen i fremtiden, sa Federico Gaeta Håland, lærer på blått naturbruk Flekkefjord.

Dagbjørn Skipnes, forsker fra Nofima, holdt er foredrag om innhold og næringsverdi i ulike tareslag etter ulike typer prosessering, samt mulige løsninger på jod-problemet.

 

Jod-problem

– Vi blir stadig flere mennesker på kloden, og landjorda er hardt presset. Men 2/3 av jordas overflate er hav, dette er en enorm åker det går an å dyrke i, sa Dagbjørn Skipnes, forsker i Nofima.

Han la også frem mulige løsninger på en av de største utfordringene med bruk av tare, nemlig det relativt høye innholdet av grunnstoffet jod. Store mengder jod er giftig for både dyr og mennesker. Ferske funn gjort i prosjektet TastyKelp viser at jodinnholdet i taren kan reduseres ved varmebehandling. Andre prosesseringsmetoder er frysing, tørking, sentrifugering og bruk av pulserende elektrisk felt.

– Tare inneholder mineraler, omega-3 og fiber, i tillegg til at den har god saltsmak uten å egentlig inneholde så mye salt. Hvis den blir prosessert riktig kan det bli et godt supplement i mat til både dyr og mennesker, sa Skipnes.

 

Videregående skole. Elever fra vgs-linjene blått naturbruk Flekkefjord, blått naturbruk Søgne og grønt naturbruk Lyngdal deltok på workshopen.

 

Fermentering

Arctic Seaweed er et Flekkefjord-basert firma med pilotanlegg for tareproduksjon på tre lokaliteter på vestlandskysten. Etter høsting blir taren fermentert med en spesialutviklet metode. Det gjør materialet stabilt for lagring og velegnet for videre prosessering. Arctic Seaweed sin tare videreforedles som ingrediens i mat til både dyr og mennesker, i kosmetikk og i medisin.

– Innfrysing av taren er for lite verdiskapende ved at det krever mye ressurser, skaper mye plast- og papiravfall, og reduserer kvaliteten på plantene. Ved fermentering kan vi i praksis utnytte alle innsatsfaktorer, selv avfallsstoffet, og får dermed en fin sirkulærøkonomisk prosess, sa Kim Kristensen, daglig leder i Arctic Seaweed.

Selskapet har også utviklet en maskin som automatiserer såprosessen og som beskytter «tarefrøene» slik at de får etablere seg på tauene som settes ut.

– Denne kan så mellom 8-10 kilometer tau på én dag, sa Kristensen.

Stort produksjonspotensiale. SeaweedProduction dyrker tare i Hidrasund, hvor også MOWI produserer laks. I løpet av noen få vinter- og vår-måneder vokser sukkertare fra usynlige småplanter til betydelig størrelse. Foto: Trond Rafoss.

Rent hav

– Tare binder CO2, og renser havet kontinuerlig. Med tare kan vi derfor produsere havet renere. I tillegg tiltrekker tareskog krepsdyr og fisk, som yngler der, sa Trond Rafoss, daglig leder i Seaweed Production.

Selskapet har konsesjon for produksjon av ulike tarearter i Hidrasund i Flekkefjord kommune. Dette er for tida den eneste tare-konsesjonen som finnes på Sørlandet. Hidrasund er det området i Norge hvor tetthetene når det gjelder produksjon av laks er høyest sett ut fra det arealet som blir benyttet. Her, på 120 dekar, har selskapet planer om å dyrke én million kilo tare i året.

– Så mye laks produserer mye avføring, som fungerer som en slags gjødsel for taren. Det tenkte vi at vi kunne bruke, sa Rafoss om bakgrunnen for oppstarten av selskapet i 2016.

 

Sirkulærøkonomi

Rafoss mener at tare representerer store mulighetene med tanke på miljø fordi den kan rense overgjødsla kystvann og restaurere degraderte kystsystem.

– Tare trekker ut næringsstoffer direkte fra vannet. På den måten fanger vi opp igjen næringsstoffer som så blir en del av den sirkulære økonomi når vi tar den på land og bruker den der. For eksempel som fôr til kyr, som igjen produserer gjødsel som bonden bruker på jordene sine. På den måten går næringsstoffene tilbake i jorda, utdyper Rafoss.

Han håper at det blir utviklet en god infrastruktur for dyrking av tare, forhåpentligvis i allianse med havvindaktører.

– Fiskere er en yrkesgruppe som er skeptiske til havvind, men hvis det kan kombineres med taredyrking vil det etablere seg som kunstige rev som tilbyr fisk gunstige habitat. Det igjen vil kunne øke fiskebestanden og den totale produksjonene i havet. Mulighetene er mange, sa Rafoss.

 

Presentasjoner:

 

Ole Magne Omdal fra landbruksavdelinga hos fylkesmannen i Agder, og Odd Harald Reve fra Kviljo samdrift og Lista og Lyngdal bondelag.

Tester tare

Anton Vosnoboynikov, daglig leder i Norway Seaweed, la frem interessante forsøk som viste at alger som tilskudd i fôr til hest og ku reduserte inflamasjoner, økte blodgjennomstrømningen i kroppen, ga bedre fruktbarhet og god jurhelse. Deres neste prosjekt er å teste tare i dyrefôr.

– Noen tarer inneholder svært sterke antioksidanter, noe som kan hindrer inflammasjon i kroppen og forbedrer immunforsvaret. Vi har tro på at tare inneholder mange næringsstoffer som kan være helsefremmede, sa Vosnoboynikov.

 

Utvikler tare-næringa på Sørlandet. Baring har søkt konsesjon for dyrking av tare utenfor Lista. På workshopen var selskapet representert ved Ole Torsvik (t.v.), daglig leder i Baring Lundevågen. Til høyre for ham Bjørn Drønen, prosjektleder hos Fjord Solutions og Anton Voskoboynikov, daglig leder i Norway Seaweed.

 

Ser mot Lister

Ordfører i Farsund kommune, Arnt Abrahamsen, var imponert over oppmøtet og den faglige bredden blant deltakerne på workshopen.

– Lister er i ferd med å ta en klar ta en posisjon innen blå næring i landsdelen. Her gjør Lister Nyskaping en kjempejobb med å tilrettelegge for utvikling og samskaping gjennom nettopp slike arrangementer som dette, sa Abrahamsen.

Han opplever at Sørlandet ser mot Lister som en innovativ region.

– Vi gjør ting litt annerledes her, fordi vi har våre egne utfordringer som krever egne løsninger. Sånt skaper innovasjon, sa Abrahamsen.

 

Prosjektleder i Innakva, Liv Birkeland, og bonde Odd Harald Reve foran fullsatt sal i Herredshuset på Vanse.

 

Innakva

– Det er et privilegium å legge til rette for at dyktige folk fra ulike sektorer møtes, enten det er hysdyrbønder fra Lista eller tareprodusenter fra Flekkefjord, sa Liv Birkeland, prosjektleder i Innakva og Lister Nyskaping.

Hun trekker frem at det at ulike sektorer kan snakke sammen og finne fram til felles interesser og løsninger, er et viktig premiss for å lykkes i framtida: – Det er dette som er grunnlaget for den grønne, sirkulære økonomien som alle snakker om, men som få faktisk praktiserer. I prosjektet Innakva ivrer vi for at det skal skje mer forskning i vår region, i våre bedrifter.

– Da trenger vi flere forskere som Dagbjørn Skipnes fra Nofima som velvillig tar en pause fra sine laboratorier og kontorer, for å møte folk fra næringa på deres hjemmebane, sa Birkeland.

 

Oppsummering og oppfølging

Høye produksjonskostnad er en utfordring når taren skal benyttes som fôr til drøvtyggere, og dermed konkurrerer med andre og relativt billige fôrråvarer.

Det er flere merverdier ved å fôre med tare. For eksempel:

  • Helseeffekter. Behov for at dette dokumenteres
  • Klimavennlig. Kan redusere kuas produksjon av metan. Dette må dokumenteres, blant annet hvilke arter tare som har denne effekten.​ Fint om Felleskjøpet tar tak i dette.
  • Verdi for kunden som er opptatt av lokale ressurser, unike produkter, lokal matproduksjon, sirkulær økonomi og kvalitet.

Muligheter for å lage en lokal og kort verdikjede. Tørking og/eller ensilering av tare. Kanskje mer aktuelt å fôre kjøttfe enn melkekyr, da sistnevnte er en mer sensitiv produksjon.

Behov for å undersøke effekter på helse, trivsel og produksjon over tid. Er det mulig å sette opp et fullskala forsøk. På grunn av stor intern variasjon er det lite hensiktsmessig å kjøre forsøk i ei vanlig melkeku-besetning.​

Vi må hele tida øke kunnskapsgrunnlaget gjennom å samle artikler og resultater og videreformidle dette​.

Ensilering av tare er en interessant metode der landbruket allerede har utstyr og kompetanse.

Vil Mattilsynet sette krav og restriksjoner ved bruk av lokalt høsta tare som blir brukt til fôr til husdyr?

EU-midler: tematikken er aktuell. Det er gode muligheter for å få EU-finansiering av FoU-prosjekt der næringsliv har en viktig rolle.

Behov for risikokapital for å utvikle denne næringa.