Langs kysten i Lister finnes det mange gode lokaliteter der forskjellige makroalger vokser naturlig. Her beskrives de artene som vi vurdere som mest aktuelle for kommersiell dyrking.

BUTARE (Alaria esculenta)
Biologi
Vokser på ca 1 m dyp og dypere, på mer utsatte steder enn sukkertaren. Har en betydelig midtribbe på hovedbladet, som kan bli opptil 3 meter langt. Typisk for arten er to rader med sprorofyller helt nederst på stilken. I norske kilder kan en flere steder lese at sporene slippes fra oktober til mai. Her i Lister erfarer vi at sporeslipp starter i august/september.
Rapport fra studietur til butare-anlegg i Irland, mai 2015

Anvendelse
Humankonsum: butarer er en ettertraktet art til matlaging og tilsvarer det japanerne kaller wakame.

Annet
Engelsk navn: wing kelp, Atlantic wakame

 

FINGERTARE (Laminaria digitata)
Biologi
Vokser på ca 1 m dyp og dypere, på mer utsatte steder en sukkertaren. «Fingrene» på taren likner på stortare, men stilken er glatt og lett bøyelig. Vekstsona er på nedre del av planten. Stilk og hefteorgan er flerårig. Fasongen på bladene kan variere mye etter strømforholdene på vokseplassen.

Anvendelse
Humankonsum: Fingertare fremheves som en smakfull tare med høyt innhold av umami. Også denne omsettes som kombu. Den inneholder vitaminene A, B, C, D, E og K. Andre innholdsstoffer er kalsium, kalium, magnesium, jern, jod, mangan, selen, sink, krom og kobber. Advarlser: Stoffer i fingertare kan virke antikoagulerende og blodtrykksenkende. Konsum bør derfor unngås av personer med koaguleringsproblemer og i kombinasjon med aspirin/warfarin eller blodtrykkssenkenede medisiner. Fingertare bør helle ikke spises under svangerskap, amming eller av personer med hyperthyreose.

Industri: tarene i Laminaria-slekta inneholder 20-40 % alginat beregna ut fra tørrvekta.

Annet
Engelsk navn: oarweed

 

SUKKERTARE (Saccharina latissima)
Biologi
Sukkertaren trives i litt roligere farvann enn butare og fingertare. Vokser på ca 1 m dyp og mer. Bladverket kan vokse seg svært stort. Er utsatt for begroing på våren før høsting, jf lokalitet med roligere vannforhold. Sukkertare er sårbar for høy temperatur og eutrofi. Den vokser nedenfra, så den nederste delen er alltid yngst. Dersom den skjæres over slik at en del av den brede underdelen står igjen, kan samme individ vokse videre.

På slutten av 1990-tallet gikk bestanden av sukkertare betydelig tilbake. Det er anslått at 80 % av sukkertaren forsvant langs kysten av Skagerak. Situasjonen var noe bedre på Vestlandet. Miljømyndighetene satte i 2005 i gang et overvåkningsprogram for Skagerak og kysten av Rogaland. De siste åra har bestanden tatt seg opp, men med variasjoner over tid.
Ved dyrking viser beregninger fra SINTEF at en kan høste 170 tonn våtvekt av sukkertare per hektar. Dette tilsvarer 26 tonn tørrstoff.

Anvendelse
Humankonsum: Sukkertare er en av de artene som omsettes som kombu eller «sweet kombu» når det brukes til mat. Den inneholder vitamin A, B, C og E i tillegg til brom, jod, kalsium, kalium, magnesium, jern, mangan, sink, krom og kobber. Innholdet av vitamin C er høyest på våren. Den brukes gjerne stekt sammen med grønnsaker eller tørket, som krydder/smaksforsterker på supper, i brøddeig m.m.

Annet
Engelsk navn: sugar kelp

 

SØL (Palmaria palmata)
Biologi
Dette er en rødalge med ganske stor variasjon i form. Den blir vanligvis mellom 10-20 cm lang, store eksemplarer kan bli opp til 50 cm.
Søl vokser på steiner og berg i den nederste delen av fjæra og ned til 15 m dyp.

Anvendelse
Humankonsum: Svært ettertraktet og velsmakende tang. Brukes enten fersk eller tørka, eventuelt fermentert og tørka. Den kan males opp til pulver som brukes som krydder på ulike retter, fra eggretter til havregrynsgrøt, frukt og sjokolade. Noen hevder at stekt, fersk søl minner om bacon. Søl inneholder protein, vitaminene B1, B2, B3, B6, B12, A, C og E, kalium, magnesium, betakaroten, jern og sink.

HAVSALAT (Ulva lactuca)
Biologi
Lett gjenkjennelig grønn plante som blir mørkere grønn på farge med alderen. Ser ut som en salat med bølgete kanter. Trives på beskytta eller lite eksponerte lokaliteter.

Anvendelse
Humankonsum: planten smaker best tidlig om våren.