Over 50 lenker til artikler, relevante prosjekt, rapporter, kompendium m.m. om makroalger. Etter tema som biologi, dyrking, prosessering, marked osv. En hjelp til å finne fram til nyttig informasjon.

Innakva – startside

Tips om ressurser!

Kontakt oss gjerne dersom du kjenner til artikler, prosjekter og annen informasjon om makroalger.

Send epost til Liv Birkeland

BIOLOGI

Tang og tare – i hovedsak norske brunalger: Forekomster, forskning og anvendelse. Kompendium skrevet av Mentz Indergaard (2010). Omtaler utbredelse, forekomster og anvendelse av disse faktisk helt ubeslektede plantegruppene. Innføring i systematikk, vekstmiljø, livssyklus, kjemisk innhold og den norske tareskogen. Eksemplene er i stor grad hentet fra Norge, som kartlegging av ressursene, bruk av tangmel som tilskudd til dyrefôr og ikke minst alginatforskningen. En del om historien til den anvendte tang- og tareforskningen.

The Seaweed Site: Information on marine algae. Flott database med masse informasjon, bilder og filmklipp.

Algaebase. Database med informasjon om landlevende, ferskvannslevende og saltvannslevende alger. Vitenskapelig navn og klassefisering samt «common names»

Norwegian Seaweeds. Database fra Universitetet i Bergen.

Innakva – startside

DYRKING

Tare vokser raskere i merd med laks. Artikkel (2018) i Fiskeribladet som presenterer resultat fra 2 år med forsøk der tare er dyrket rett ved og også inni merder med lakseproduksjon.

Developing a laboratory cultivation protocol for local species of Porphyra spp. Mastergradsoppgave (2016) skrevet av Andreas Quale Lavik ved NTNU.

An economic model for offshore cultivation of macroalgea. (rapporten (1,5MB) lastes ned). Rapport (2015) fra EnAlgae-prosjektet.

Kimplanteproduksjon. Presentasjon for Norsk algeforening i april 2015, av Silje Forbord m.fl. fra SINTEF fiskeri og havbruk. Går inn på livssyklus til tareplanten, høsting av morplanter, induksjon av sorus på sukkertare, påsåingsmetoder, tankanlegg, gametofyttkultur m.m.

Seaweed culture in New England. Serie på 6 filmer som gir en introduksjon til boka «Handbook for seaweed culture in New England». Gir en fin innføring, for eksempel film III som gir innblikk i formering og praktisk utsett tare. Connecticut Sea Grant, 2013.

Cultivating Laminaria digitata. Veileder for dyrking av fingertare. Publisert i 2011 fra BIM, en statlig irsk organisasjon for utvikling av marine næringer.

Dyrking av makroalger – et hav av muligheter. Et arbeidsnotat fra Bellona. Skrevet i 2009 av Marius Dalen.

Nori cultivation. Beskrivelse av metoder for oppformering og påsåing av nori (Porphyra sp.) i den japanske algeindustrien.

PROSESSERING

Technical visit to Japan’s Seaweed Industry – specifically focussed on kelp production and large scale processing techniquesscale processing techniques. Notat fra studietur der en særlig så på behandling av tare for fremstillinga av Wakame og kombu. Det inkluderer vasking i sjøvann, blanchering, pressing m.m. Utgitt av irske BIM i 2015.

MARKED OG BIOØKONOMI

Lokale kjelder for proteinfôr til husdyr og fiskeoppdrett på Vestlandet. Notat (ca 40 sider)  fra Vestlandsforskning, utgitt i desember 2017. Potensiale for dyrking av tunikater og makroalger blir regnet for å være betydelig større enn potensialet i å utnytte eksisterende restressurser fra trevirke, slakteri- og fiskeavfall m.m. Tar utgangspunkt i situasjonen i Hordaland og Sogn og Fjordane.

Beyond fish monoculture. Developing Integrated Multi-trophic Aquaculture in Europe. Sluttrapport (2016) fra det europeiske forskningsprosjektet IDREEM hvor NIBIO deltok fra norsk side.

Seaweed Energy Solutions AS – ved daglig leder Jon Funderud. Opptak fra 2015 med presentasjon av selskapets virksomhet og planer.

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050. Rapport fra ei arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapbers Selskab (DKNVS) og Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA) i 2012. Trekker opp perspektiver og muligheter for Norge innen høsting og dyrking av havets biologiske ressurser. Makroalger nevnes særlig i delkapitlene 7.1.3 Marine ingredienser og marin bioprospektering, 7.1.4.2 Fôrressurser for framtiden og 7.2.2 Marine alger. Hovedforfatter er Trude Olafsen.

Markedsvurdering for bærekraftig algedyrking i integrert multitrofisk akvakultur (IMTA)-analegg. Møreforskning ved A. Chapman m.fl, 2014. IMTA (integrert multitrofisk akvakultur) betyr sam-kultivering av arter på ulik trofisk nivå, det vil si hvor ressursoverskudd fra én art (inkludert avføring) blir utnyttet som ressurs til den eller de andre.

A new Norwegian bioeconomy based on cultivation and processing of seaweeds: Opportunities and R&D needs. Rapport fra SINTEF (2014) ved Jorunn Skjermo med flere. Viktig grunnlagsstudie og kartlegging for dyrking av makroalger i Norge.

Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene. SINTEF-rapport fra 2009 skrevet av Aleksander Handå med flere. Vurderer ulike bruksområder for tare og særlig som råstoff for bioenergi. Ser på aktuelle arter, biologiske betingelser og teknologisk status. Avslutter med vurdering av hva som må til for å lykkes med bioenergi-produksjon av tare.

Product options for the processing of marine macroalgae. Rapport fra 2011 redigert av Jerry Lewis fra The Crown Estate. Diskuterer kommersielle mulighetene for industriell foredling av makroalger. Omhandler ulike kjemiske produkter samt energi (biogass, etanol m.m.)

A Market Analysis towards the Further Development of Seaweed Aquaculture in Ireland. Rapport fra 2010 ført i pennen av Máirtín Walsh og Lucy Watson fra BIM, en statlig irsk organisasjon for utvikling av marine næringer. Rapporten gir status for makroalge-næringa i Irland og er innom tema som høsting, etterbehandling, markeder, markedsstrategier og forskning og utvikling. Avslutningsvis gis det noen anbefalinger for tiltak og strategier for videre utvikling av den irske makroalge-næringa.

MILJØ, KLIMA OG ØKOSYSTEM

Alger blir biogas – och ger bettre havsmiljö. Intervju med Fredrik Gröndahl på Biogas2020-konferansen i oktober 2016

Alger øker verdien og utbyttet av økosystemtjenester i norske lakseanlegg. Nettartikkel (2015) skrevet av Céline Rebours fra forskningsinstituttet NIBIO.

Assimiliation of inorganic nutrients from salmon (Salmo salar) farming by macroalgea (Saccharina latissima) in an exposed coastal environment: implications for integrated multi-trophic aquaculture. Forfattere: Wang, X, O. J. Broch, S. Forbord, A. Handå, J. Skjermo, K. I. Reitan, O. Vadstein og Y. Olsen, 2014. Journal of Applied Phycology 26:1869-1878

Karbonfangst og matproduksjon i fjorder. Rapport fra Havforskningsinstitittet fra 2014. Redigert av Sissel Andersen. Består av tre deler: 1. Karbonsyklus i kyst og fjord. 2. Økt matroduksjon og CO2-binding i tareskog. 3. Kontrollert oppstrømning av næringsrikt dypere vann fra fjorder.

Klimavirkning av ikke-skogbasert bioenergi. Litteratur- og LCA-studie fra Østfoldforskning, på oppdrag fra NVE. Mai 2017
Marin karbonfangst og matproduksjon. Rapport fra Havforskningsinstituttet i 2012. Utreder to tiltak i forbindelse med matproduksjon og karbonfangst: Kontrollert oppvelling og skjelldyrking i fjorder, og reetablering og dyrking av tareskog. Skrevet av Sissel Andersen, Øyvind Strand og Hans Kristian Strand.

Miljøovervåkning av sukkertare langs norskekysten 2012. NIVA oppsummerer resultat fra overvåkning siden 2006. Generelt litt bedring i tilstanden for sukkertare, men fortsatt moderat og dårlig mange steder. Det har ikke vært lange perioder med kritisk høy vanntemperatur i overvåkingsområdet, og temperatur alene kan dermed ikke forklare mangelen på reetablering. Det er heller ingen annen enkeltfaktor som kan forklare dette. Flere ulike faktorer påvirket sukkertarens tilbakegang og mangel på reetablering.

Risikovurdering ved utsett av ikke-stedegen tare. Stein Fredriksen (UiO) og Inga Kjersti Sjøtun (UiB) har laga denne utredninga for Miljødirektoratet (2015). Gener fra ikke-stedegne arter til nye områder kan medføre endrede konkurranseforhold med påfølgende nedgang i lokale populasjoner. Tare har en relativt begrenset spredningsdistanse som kan medføre store lokale forskjeller i genetikk. Samtidig tilsier et lavt spredningspotensiale at mulige økologiske effekter av ikke-stedegen tare er arealbegrenset. Det er uansett viktig å benytte føre var-prinsippet slik at uheldige situasjoner ikke oppstår. I prosjektet MACROSEA vil en arbeider mer med denne problemstillinga.

Tilførsler til havområdene 2013. Faktaark fra Miljødirektoratet. Med beregninger blant annet for nitrogen, fosfor og enkelte tungmetaller.

Økosystemtjenester i Barentshavet-Lofoten: Vedlegg. Fem vedlegg der vedlegg tre handler om makroalger til bioenergi og bioraffinering. Rapport fra 2013 laga av Vista analyse, Universitetet i Tromsø og Norut.

FOU-INSTITUSJONER, ORGANISASJONER OG PROSJEKT

Biogas2020. Interregprosjekt som ledes av Innovatum med Østfold fylkeskommune som norsk hovedpartner. Lister nyskaping, SeaweedProduction og Ocean Forest er partnere i prosjektet som har en arbeidspakke som handler om marine substrat for biogassproduksjon.

Foods of Norway. Et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med mål om å utvikle nye fôringredienser basert på naturens biologiske ressurser. På denne måten vil en øke verdiskapingen i norsk fiskeoppdrett og i kjøtt- og melkeproduksjonen. Holder til på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Senteret blei oppretta i 2015.

IDREEM – Increased industrial resource efficiency in European mariculture. Et europeisk prosjekt som starta i 2012. Arbeider med å gjøre fiskeoppdrett mer bærekraftig gjennom IMTA (integrert multi-trofisk akvakultur). Fra norsk side deltar NIBIO.

MACROSEA. Ei kunnskapsplattform for industriell dyrking av makroalger. Prosjektet ledes av Aleksander Handå ved SINTEF fiskeri og havbruk. Starta i 2016.

Norsk taredyrkerforening. Arbeider for å bedre rammevilkårene for tareoppdrettere. Nasjonalt fokus med visjon om å bidra til økt verdiskaping i Norge med makroalger som ressurs.

Vi har et nasjonalt fokus og vår visjon er at vi skal bidra til økt verdiskaping i Norge med makroalger som ressurs.

Norsk senter for tang- og tareteknologi. Holder til i Trondheim og skal bidra til å etablere en kompetanseplattform for utvikling av industriell dyrking, høsting, bearbeiding og anvendelse av tang og tare i Norge. Kompetansesenteret består av SINTEF Fiskeri og havbruk AS, SINTEF Materialer og kjemi, NTNU Institutt for Biologi og NTNU Institutt for Bioteknologi.

PROMAC. Prosjektet starta i 2015 og finansieres av NFR. Har som mål å utvikle energieffektiv prosessering av makroalger i blå-grønne verdikjeder.

Seafarm. Svensk forskningsprosjekt, ledet av Fredrik Gröndahl

MEDIEOPPSLAG

Dansk tang-gründer: Har bare sett toppen av isfjellet. Intervju med Heine Max Olesen og ellers rapport fra konferansen Sjømat på Sørlandet, april 2018.

Vil dyrke tare flere steder på Sørlandet. Det er flere selskaper i Agder-fylkene som har ambisjoner om å dyrke makroalger. Farsund kommune er den første i landet som legger ut et stort areal i kommuneplanen for kommersiell taredyrking. Fædrelandsvennen, januar 2017

Leverer gass fra tang og tare til 1,7 millioner mennesker. Et stort havområde ved Indonesia skal brukes til dyrking av tare, som deretter blir råvare for produksjon av biogass. NRK, november 2016.

Satser stort på havsalat. Daniel Aluwini vil utnytte vann fra landbasert oppdrett til å dyrke havsalat. April 2016.

Dyrker tare i havet for å stoppe global oppvarming. Om Ocean Forest, i Aftenposten mars 2016.

Tang og tare på tallerkenen. Reportasje med Silje Forbord fra SINTEF Havbruk. Her ser vi detaljer dyrking av småplanter i lab til utsett ved Frøya i Trøndelag. Video fra NRK, mars 2015.

Norges nye Taremareby. Om bedrifter som etablerer seg på Værlandet. Artikkel fra Forskning.no, 2015.

Tang og tare kan bli mat for Dagros. Om oppstarten av FoU-senteret Foods of Norway. Artikkel fra NRK-net, 2015.

Norway Seaweed vant 50 000 på gründerkvelden. Næringsforeningen for Kristiansandsregionen, november 2015.

ANNET

Alger som mat. Opptak av foredrag ved Arne Duinker, forsker ved NIFES. Om hvordan ulike arter kan brukes til ulike retter, fra søtt til salt.

Nye marine ressurser. Animasjonsfilm fra SINTEF om hvor viktig det er å utvikle kunnskap og metoder for bedre utnytting av ressursene i havet. Slik som for eksempel tare.

A study of the influence of nitrate supply on intracellular protein and nitrogen components in the kelp Saccharina latissima. Master-oppgave skrevet av Renbin Zhou i 2014 ved NTNU. Undersøker hvordan innhold av protein og organisk/inorganisk N i sukkertare avhenger av N-innholdet i sjøvannet.

Alger: Mat – forskning – formidling. Rapport fra Lindesnes fyr 2014. Fire tare-arter (sukkertare, fingertare, søl og havsalat) er undersøkt for innhold av tungmetaller og mineraler, gjennom sesongen fra mars til juni.

Masterplan for marin forskning. Strategi framlagt av regjeringa Solberg i september 2015. Dyrking av makroalger er særlig omtalt i delkapittel Vekst i nye næringer på side 28-30. Der heter det blant annet at regjeringen vil prioritere å viderutvikle kunnskapsgrunnlaget for oppdrett av nye marine arter, spesielt arter på lavt trofisk nivå, slik som alger.

Tang og tare – tradisjon og innovasjon. Ei fortelling av Erika Søfting om hvordan tang og tare ble brukt som dyrefor i den gamle kystkulturen, og om hvordan tradisjonene kan brukes som inspirasjon for ny forskning og bærekraftig bruk av ressursene.